Raita og Kuturan Mira på jaktprøve i Finland, februar 2007

Det begynte som en fleip om at det skulle ha vært moro å reist til Finland på jaktprøve. Torbjørn tente nok mest på ideen og reiste til dyrlegen og startet vaksinasjon, så da var det ingen vei tilbake. Etter hvert som sesongen gikk med oppturer og nedturer, begynner vi i det smug å planlegge turen. Ovenfor andre så fleiper vi litt over dette, men det var nok ingen som trodde vi kom til å ta turen. Til det hadde vi kanskje ikke gode nok hunder?

Da jeg hadde vært i Kuopio tidligere og hadde noen kontakter der, ble turen planlagt dit. Heldigvis så hadde vi Ahti Aapajärvi, som sa seg villig til å hjelpe til. Jeg hadde også kontakt med oppdretteren til Mira, Jorma Hookana og hans bror Janne Hookana, de fikk Ari Ollikainen til å ta på seg å legge forholdene til rette for både Torbjørn og meg. Tusen takk til dem alle!

Da vaksinasjonen og blodprøvene tok sin tid, rakk vi ikke å reise slik at vi fikk startet på bærmark som vi egentlig ønsket. Finsk vinter er uforutsigbar og temperaturen i Kuopio området kan fort ligge på -30 grader over lengre perioder. Vi bestemmer oss etter vært for noen prøver vi kunne tenke oss, dette er noe dem kaller 2 ukers prøver. Man melder på hunden og må da starte innenfor en periode på 2 uker. Til hver prøve må hundeieren skaffe tilveie 2 dommere pr hund, så det var litt av en jobb Ari fikk med å skaffe tilveie nok dommere (dette da vi meldte på flere slike 2 ukers prøver, man får også kun lov til å starte en gang pr prøve).

I tiden frem mot avreise så følger vi spent med på værmeldingene i det område vi skal til og det er kaldt, veldig kaldt. Så rett før vi skal reise får vi den beskjeden vi ikke vil ha. Våre kontaktpersoner i anbefaler oss ikke å komme da det på grunn av kulden og vanskelig føre. De sier at det er opp til oss om vi vil reise, men de har ikke noe tro på at det vil være mulig å jage til noen bra premiering. En tur kan være "Waste of money". Motivasjonen faller selvsagt hos oss begge, og vi er vel egentlig på vei til å trekke oss. Hadde det ikke vært for Siv og Hilde som har fulgt med på planleggingen over en lengre periode og som kanskje hadde sett frem til en uke uten harejegere i huset hadde sagt; "REIS for F..."så hadde vi kanskje avlyst hele turen.

Så på lørdag bestemmer vi oss endelig for at vi reiser. Torbjørn er på plass hjemme hos meg litt før 0900 og er meget opplagt for turen. De som kjenner Torbjørn vet jo at talegaven er i orden, men jeg skal love Dere alle at dere har aldri hørt han som nå. 55 mil til Stockholm er unnagjort i en feil, og jeg har nå bare hørt en liten del av alle historiene til Torbjørn. "Er du ikke ening a Geir, skjønner du hva jeg mener? " ble i alle fall sagt noen ganger før vi omsider kjører bilen inn på Silja Line sin terminal i Stockholm. Vi lufter hundene og gir dem mat før vi kjører inn på båten. Hundene blir i bilen under overfarten, for å få mest mulig hvile (selv om dette ikke er helt etter Silja linje sine retningslinjer) og det var nok ett sjakktrekk for det var en liten lugar vi hadde fått og det var fest på nabolugaren under overfarten. Båtreisen går greit, det ringer noen kamerater og spør hvor vi er og vi juger så det renner av oss. Ingen skal vite at vi er på vei til Finland på jaktprøve, det får heller kommer som en overraskelse i ettertid (om det går bra)! Ca 12 timer senere er vi i Åbo, Torbjørn kjører "non stop" nesten 60 mil til vi er er fremme i Pöljä, som ligger litt nord for Kuopio. Der blir vi tatt i mot av Ari, Hannu og Seppo. Vi ser på Sepe sine hunder og han har nå tre unge hannhunder og to av disse er jaktchampioner. Etter en stund reiser vi noen mil videre nordover til vi kommer i nærheten av Nerkoo, her ligger jaktstuen vi har fått lov til å låne.

Veien inn mot plassen er selvsagt skiltet med en støver.

Jakthytten til venste og sauna'n til høyre

Vi ser fra venste Eric Bollström, Heikki Partanen, Hannu Taskinen, Ari Ollikainen, Seppo Ahonen og Torbjørn

Vi er fremme på støverplassen klokken 1800 mandag kveld. Vi får innformasjon om prøven vi skal starte ved neste dag og litt om de finske jaktprøve reglene. De understreker noen ganger utover kvelden at det er meget vanskelig føre og at det ikke er det beste føret til jaktprøver. Kanskje legger de på litt også for å få oss ekstra spente frem mot neste dag?

Heikki og Eric i livlig diskusjon, Heikki hadde IKKE noe tro på Hamiltons Støver. Det fantes kun en rase for han!

Praten går livlig utover kvelden. Før vertskapet reiser før vi beskjed om at de henter oss klokken 0600, altså om kun få timer. Pluss at vi får beskjed om at vi må huske på å ha bånd på hundene når vi lufter disse, dette da det skal være veldig mye skogshare rundt på støverplassen. Skogen rundt hytten brukes kun til jaktprøver og trening, all jakt er forbudt. Torbjørn og jeg tar oss et par Carlsberg og prøver å legge oss. Torbjørn er nok litt betenkt etter å ha fått høre hva som egentlig er den rette hunderasen. Noe av det siste jeg hører han si er Fy f... å er det vi har gjør her, vi kan umulig være helt vettu.

Jeg blir vekket av Torbjørn, han er allerede høyt og lavt. Kaffen koker og han er godt i gang med frokosten. Litt av en luksus å reise sammen med en slik som han, tenker jeg før jeg ser på klokka. Klokka er da ikke mer enn 0400 den, Torbjørn hadde ikke bare skrudd klokken frem en time for å få Finsk tid, nei han tok like godt to i samme slengen! Vi legger oss igjen, men det er håpløst å få sove igjen nå. Vi står opp!

Etter en Flott frokost A la Bekkeli, og x antall turer på do er vi klare for jaktprøve. Klokken blir 0600 og ingen Finner er å se, jo da om litt kommer de kjørende. Vi skal videre Nordover mot Iisalmi, en ca 30 minutters kjøretid. Vi plukker opp en dommer til og reiser så hjem til overdommeren Matti Karppinen. Han ser over at alle papirer og hunder er ok og vi blir så tildelt dommere. Torbjørn får tildelt Pentti Alm og Hannu Taskinen og jeg får Seppo Ahonen, Ari Ollikainen samt at overdommer Matti Karppinen skal følge Mira og meg denne dagen. Torbjørn og jeg ønsker hverandre skitt jakt og tvi tvi etter alle kunstens regler. Favoritt lua, skoa og alt annet som den overtroiske må ha for at man skal lykkes, er på plass. Nå får det Bære eller Briste!

Vi kjører innover i terrengene på hver vår kant. Vel fremme møter en kjentmann oss som også blir med innover i skogen. Klokken blir 0800 og blir gitt beskjed om at koblet skal av. Får beskjed om at vi har 120 minutter til rådighet for å få ut hare. Vi går innover en skuter sti passerer flere foringsplasser for hare og fy f.... så mye harespor! Jeg aldri sett maken. Reaksjonen på hundene er den samme, de blir bare stående på måpe. Situasjonen er helt merkelig, det ser ut som om hundene ikke skjønner hvilket spor de skal velge å begynne å følge. Klokken 0805 ringer telefonen, det er Torbjørn. Han er som vanlig rask i praten, han sier; "har du fått ut Geir". Jeg svarer er du ikke helt med, det er kun 5 minutter siden jeg slapp. Torbjørn ler og skjønner lunta, men det var samme situasjon der han var, veldig mange harespor og Raita viste heller ikke hva hun skulle gjøre / eller om hun hadde kommet til himmelen.

Det går 10 minutter, så kommer det ett boff fra Mira, så 100 meter lengre ned ett nytt boff. Overdommer Karppinen snur seg mot meg og ser stramt på meg og spør om haren er ute? Jeg svarer Nei. Ah, ha kanskje løshet på søk, svarer Karppinen? Men nei, det kommer ikke flere boff og Mira kommer innom igjen og reiser til en annen kant. Får vite i fra overdommeren at Torbjørn har fått ut hare og da stiger stemningen. 38 minutter etter slipp tar Mira ut haren, dommeren forklarer at fra nå har hun 120 minutter til rådighet til å jage. Overdommeren gir beskjed til Seppo at han skal løpe etter Mira, jeg får beskjed om at jeg skal følge etter. De to andre dommerne blir igjen. Jeg synes losen forflytter seg sakte. På grunn av språkproblemer tar Seppo opp litt snø og kaster denne luften, det er bare løs puddersnø, han vil vel fortelle meg at det er vanskelig føre. På de neste 2 timene jager Mira 92 minutter, Raita til Torbjørn har kjørt 120 rett inn. Får beskjed om å koble og det går overraskende lett. 5 poeng og full score.

Vi flytter til ett nytt terreng. Det blir nytt slipp litt over klokken 1100. Her er det ingen harespor å se, men det var kanskje like greit. Mira får gjort et vanlig søk og det tar 18 minutter for hare nummer 2 for dagen er ute. I mellomtiden har jeg fått vite at Torbjørn også fått ut ny hare og at det går veldig bra for han akkurat nå. Telefonen i  fra Torbjørn noe senere bekrefter dette. Raita hadde kjørt nye 120 tapsfritt. Han har også fått med seg at Mira er like ved å greide det, uten at jeg vet dette. Den andre losen til Mira  går bedre og haren gjør en større runde og Seppo og jeg løper det vi orker for å følge etter haren og Mira, mens de to andre dommerne posterer på den andre siden av losen, for ikke å miste losminutter. Her er det ingenting som heter ut og inn av hørehold, som i Norge. Vi får i løpet av de neste 120 minuttene høre 112 minutter med los. Gleden over å høre, "Gratulerer din hund har jagat til 1 pris, du kan koble", var Stor! Koblingen gikk greit, merkelig hvor lydig hun skulle være der borte.

Etter avsluttet prøve var det dommermøte umiddelbart hjemme hos overdommeren. Det skulle vise seg at Raita til Torbjørn hadde jaget de to finske dommerne gode og varme. De hadde lite å utsette på hunden det eneste måtte være at hun jaget vel fort. På Raita sin andre los hadde hun jaget ned på en vei der postmannen hadde måtte foreta en unna manøver, som gjorde at postbilen gikk rundt på taket og hele taket på høyre side ble nedklemt. Politi og redingsmannskapet kom til stedet. Når Raita hadde full tid, løp Torbjørn det han kunne for å koble hunden og komme seg der i fra fortest mulig. Raita til Torbjørn fikk hele 95.50 poeng og Kuturan Mira fikk 84.00 poeng på prøven av totalt 100 oppnåelige. Raita hadde den høyeste poengsummen under prøven. 

To nye Finske Jaktchampioner og dermed Nordiske Jaktchampioner i ett bilde.
Bak fra venste ser vi Pentti Alm, Hannu Taskinen, Ari Ollikainen og Seppo Ahonen.

Vi ser overdommer Matti Karppinen til venstre sammen med de andre dommerne og Kuturan Mira.

Vel tilbake i hytta er stemningen god og Torbjørn viser sine kunster på kjøkkenet og det smaker fortreffelig med middag etter en lang dag ute.

Utover ettermiddagen begynner det å ringe fra Norge. Jeg hadde gjort den bommerten at jeg hadde skrudd av telefonene under prøven, da jeg ble lei av å avvise de som ringte. Det resulterte i at de som ringte til meg fikk en Finsk stemme, som antagelig sa at abonnenten ikke var å treffe. Dermed forsto alle at vi var i Finland og jungeltelegrafen begynte å gå. Det tikket inn veldig mange gratulasjoner og hilsninger utover kvelden og det var meget hyggelig. Takk til dere alle. Utpå kvelden fyrer vi opp i Sauna'n og når den er rundt 90 grader bader vi så det holder. Etter tips fra Erik Bollström heller vi Lapin Kulta og sterkere saker på ovnen og det blir behagelig i Saunan. Vi tar så tidlig kvelden.

Neste dag, egentlig fridag, men Torbjørn er tidlig oppe og stiller med varm frokost. Vi skal egentlig starte ved flere jaktprøver i dagene som kommer, men når vi greide målet ved første forsøk bestemmer vi oss for å prøve å komme oss hjem noe tidligere. Vi ringer og booker om billettene med fergen og begynner å planlegge returen til Norge. Det har også blitt veldig kaldt igjen og det ser mørkt ut for videre prøver akkurat nå. Vi tar en tur på butikken og merker da at det fremre varmeapparatet i bilen har sluttet å virke, heldigvis virker det som er i lasterommet slik at hundene kan ha det godt og varmt. Utpå kvelden kommer Eric og han har med sin hund. Vi spør egentlig på tull om vi ikke skal slippe for å få høre henne jage, men det er vist ikke noe problem selv om det er -24 grader ute. Eric slipper hunden ved hytten og det tar ikke lang tid før vi kan høre det fine tispemålet forflytte seg innover i skogen. Utpå kvelden tar vi avskjed med Eric og krysser fingrene for at vi skal møtes igjen.

Eric med sin unghund

Avreisedagen, det er over 30 kuldegrader. Det blir litt av en tur, vi skal nå helt ned til Helsinki uten varmeapparat. Det blir en kald tur hvor vi må skrape is på innsiden av rutene på turen nedover. Heldigvis så blir det mildere når vi nærmer oss målet.

Pentti Alm, Finland mest brukte jaktprøvedommer	Torbjørn og Seppo Ahonen	Ari Ollikainen med Mira og Raita	Raita og Kuturan Mira
"HÖLÖKYN KÖLÖKYN"	Torbjørn med sin N XXX Nord XX RR Raita	Int X Nord XXX Nv-03-04 RR Kuturan Mira
Etter prøven	Dommerne og Kuturan Mira	Hannu Taskinen	Eric fyller vann til Saunan
Ari Ollikainen	Overdommer Karppinen	Erapirtti Hundene som blir mestere i dette distriktet får sitt navn inngravert og festet på platen på veggen	Mira prøvesmaker den finske hundematen, som vi fikk hos Sepe. Rått kjøtt!

Tusen takk for turen Torbjørn, dette glemmer vi ikke så lett.